Syk dag 3

For en uke altså. Jeg har vært steindau siden tirsdag, og frykter at jeg må til legen før jeg kan bli bedre. Hater å dra til legen, men har vært sengeliggende konstant siden da, og har kommet til det punktet at jeg ikke ser noen annen utvei. Hvis det ikke blir bedre i løpet av de neste timene, så får jeg bare gi etter og dra. Det er tross alt fredag, og jeg orker ikke å ligge inne hele helgen, for det gjorde jeg nemlig hele sist helg også. I aint having it! Har hatt skikkelig intense magesmerter, og jeg tror det er pga isbitene jeg fikk i vannet når jeg var ute å spiste på tirsdag. De har ikke laget is av rent vann, men av tappvann, så bakteriene spiser meg opp, derav heftige smerter. Skikkelig gørr!

Jaggu har det skjedd ting siden jeg kom til Filippinene også. Jeg skal ikke kaste skygge over sjefen her til lands, men altså, han har nå kommet med røykeforbud. Som i; fullstendig røykeforbud. Med andre ord, straffen du får for å bli busta i å sigge kan være alt mellom 5000 pesos (ca 100 dollar), opp til fire måneders fengsel. FIRE MÅNEDERS FENGSEL. Altså. Jeg er tom for ord. Chill, Duterte :-( Det er bare sigg jo :(

Var ute å spiste med denne fantastiske dama på tirsdag og noen fine venner av henne fra New York og sånn. Hun har så mange interessante venner, og det er aldri et kjedelig sekund med henne. Love her! Godt å kunne ha single venner på min egen alder som vet å ha det gøy.






Nei, jeg trives bare bedre og bedre her borte. Manila er en utrolig fargerik by. Det er så mye forskjellige mennesker her. I Norge er det stort sett det samme, og du kan vel ikke sammenligne to land hvor Norge som er ganske stort, med sine 5 millioner innbyggere, mens Filippinene er kjempelite og har over 100 millioner innbyggere, skulle vel bare mangle at det finnes mer typer mennesker her.

I dag er det bare èn uke til verdens beste Maren kommer, og dagen etter kommer Tina og Silje, og jeg gleder meg så hinsides. Skal bli godt å kunne snakke norsk med noen igjen. Han jeg bor hos er vokst opp i USA, så han er kjempeflink i engelsk, og når  andre er så flinke, blir jeg helt ubrukelig og får ikke til å uttrykke meg på noe vis. Merkelige greier! Jeg bare dropper det og sier det på norsk i stedet, så kommunikasjonen er vel ikke på topp fra min side om dagen :D hehe.

Har vært skikkelig uvær her de siste dagene, og det er meldt sånn i en uke fremover nå. Det lyner, tordner og regner som bare juling, og det er dritskummelt. Smeller utenfor vinduene her hele tida, og jeg holder på å pisse meg ut mens ingen andre reagerer på det. Sjekker værmeldingen hver dag i håp om at det blir bra til vi skal til Boracay. Husker det året vi var der hele familien og det var storm, tror det var ca på samme tid av året, litt tidligere, så lets just pray! Blir magisk uansett, men vi skal jo bli brune.

I dag er målet mitt kun å bli frisk, prøver å finne et sted jeg kan se GoT, for HBO Nordic funker jo selvsagt kun i norden, så her sitter jeg som en dust mens internettet florerer av spoilere. Blir gal! Skulle også egentlig tatovere kneet mitt i går, men jeg hadde ikke sjangs, så jeg håper at i løpet av helgen/starten av neste uke. Trenger litt tid på å heale før vi skal på stranda i noen uker!

Nei, GoT!! Snakkes

Revel

Har hatt en super første uke i Manila, og har lært så mye nytt om denne byen som jeg ikke ante allerede. Sykt kul by med mange kule hemmeligheter, og jeg digger det. På torsdag var jeg ute med ei vennine som viste meg litt rundt. Hun jobber med interiør design og har alt på stell, og så er hun bare verdens skjønneste dame som kjenner typ alle. Før vi møttes snakket hun om at hun skulle ta meg med på såkalte Speakeasys i Makati. Det er skjulte bare som ingen vet om med mindre man har hørt om det fra noen andre. De promoterer ikke stedene sidne og de finnes ikke på sosiale medier. Poenget med disse stedene er at business folk skal kunne sette seg ned, ta en drink med kolleger eller venner og snakke sammen uten for mye støy. Det var omtrent bare utlendinger der, så det er tydelig at dette er ett bra konsept som drar inn shitloads med cash. Vi gikk faktisk inn på en random 7/11 og lurte oss inn bak en gardin og et lager, og vips så var vi inne i en skjult bar. Umulig å se fra utsiden, og man hører ikke noe av det før man faktisk er inne. Altfor fett, jeg ble helt sjokkert, har aldri hørt om noe slikt før, så det var veldig gøy. Etterpå dro vi til The Palace Poolclub, som var en fancy bar med et stort basseng fyllt med alt mulig slags badedyr. Tror jeg må ta med jentene dit en dag, det var sykt gøy. Ble kjent med masse folk og alle var så hyggelige. Normalt sett når man er helt ny ett sted og ikke kjenner mange, er det ikke verre enn å gå en tur på jentedoet, og så har man plutselig en håndfull venner når man kommer ut, men her i Filippinene er alle like hyggelige uansett hvor du befinner deg, og nøler ikke med å komme bort til deg om de vil bli kjent, og det må vel være der jeg har det genet fra.














Etter Poolclub dro vi nok en gang på Revel, som jeg føler på meg kommer til å bli et fast sted heretter. Der var det heelt pakka og sykt god stemning. De andre ville jo selvfølgelig stå ved DJ boksen ettersom de kjenner alle, men jeg fikk helt klaus der oppe og fikk lura dem til å bli med helt bakerst sånn at vi kunne være i fred og danse! Disse menneskene jeg har rundt meg nå er bare helt magiske, skikkelig ordentlige, gode og hardtarbeidende folk, som tar skikkelig godt vare på meg. Kjenner det frister mer og mer og bare bli her!

Disse bildene er egentlig fra mandag, men jeg fikk de ikke før i dag, så da ble det bildedryss til dette innlegget. Er så dårlig på å ta skikkelige bilder med telefonen, så det får bare bli litt off topic mtp bildene.

Nei, klokka er over 3 på natta her og her sitter jeg i mørket og spiser Subway. Jetlaggen sitter enda, så jeg sovna kl 18 i går og nå er jeg lys våken. Dessuten har jeg fått en betennelse på det ene øyet, så jeg måtte opp å skylle det. Ser ut som noen har gitt meg en skikkelig  venstrehook her, hoven og snusk.

Begynner å føle meg klar for tattoo session nr 2 snart, hadde egentlig vært helt greit å startet med kneet i morgen, men vi får se. Helgene er trable på sjappa, så det kommer helt an på om noen har tid. Time will show!
 

Manila Nights

Ble en skikkelig helaften i går altså. Skulle egentlig ta det helt piano, men var så trøtt at jeg måtte ty til vin for å klare å holde ut til klokka 3. Ble kjent med en hel haug morsomme folk i går da, så det var veldig verdt det. Var på Revel at the Palace, sykt fett sted!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Var bare litt jævlig at jeg hadde time hos tatovøren i dag. Holdt på å svime av før vi begynte, ble så sjukt svimmel plutselig, så måtte faktisk sette meg ned og ta meg et glass vann før vi kunne starte. Høres veldig dramatisk ut, men det gikk greit. Hehe. Må bare si at hvis du skal tatovere deg bak kneet råder jeg alle og enhver til å investere i noe krem som lammer huden, for FYFAEN det var smertefullt. Er definitivt det verste stedet jeg har tatt tatovering til nå, og jeg har på de fleste stedene på kroppen nå. Kom ikke helt i mål, for jeg klarte rett og slett ikke å ligge lenger, var ikke noe godt for ryggen heller å ligge sånn på vift så lenge heller, så jeg måtte bare gi meg. Sjappa er rett over gata for der jeg bor, så jeg skal nok tilbake sikkert ti ganger til tenker jeg.


Jeg er nå på dag fem her borte, og jeg har fortsatt jetlag. Det er så irriterende. Her er man på andre siden av jorda og skal kose seg på ferie, så våkner man mellom 5 og 6 hver morgen uthvilt. Kanke ha det sånn her! Skal prøve å holde meg våken litt lengre i dag sånn at jeg får sovet litt lengre i morgen :-)

Laters

LOVE

Hei dere. Har faktisk ikke rukket å blogge noe før nå etter jeg ankom Filippinene, men here I am. Har vært ganske hektisk siden jeg kom, og det har igrunn gått i ett.

Turen startet selvsagt ikke smertefritt, og flyet var forsinka og det var trøbbel med det meste før vi fikk kommet oss fra London. Når man skal fly 13 timer i strekk, forventer man gjerne at ting er på stell på flyet, og jeg hadde jo sett for meg at de hadde alle de nyeste filmene som går på kino hjemme, men der tok jeg så feil som jeg kunne, og endte med å sitte å glo i en stolrygg i 13 timer. Ingen skjerm, nada. Dere som følger meg på snap fikk jo med dere dette, og jeg var rimelig skuffa når jeg satte meg ned og innså at jeg skulle sitte så mange timer uten noen form for underholdning. Har flydd den ruta en del ganger før, og da har det alltid vært alt mulig man kan kose seg med, og ikke minst, god mat. Men denne gangen var det igrunn ikke noe som var som det skulle, så jeg kan vel med det si at jeg ikke kommer til å fly med Philippine Airlines flere ganger, hvertfall ikke på lengre strekninger. Det endte jo selvfølgelig ikke der heller, men når jeg kom frem, selv om jeg spurte to ganger i skranken når jeg sjekket inn på Gardermoen, så kom ikke bagasjen. Den ble igjen i London, til tross for at jeg hadde fire timer venting. Så jeg måtte gå to dager uten å ha bagasjen min, og hadde et stort fancy event jeg skulle på på lørdag. Måtte igrunn bare gjøre det beste ut av det, og endte opp med å gå i en gul kjole på et black&white party. Var ikke klar over hvor fancy det var, så jeg stresset ikke så mye med det, hadde ikke sminke heller, så jeg kan vel trygt si jeg kom i litt redusert tilstand sammenlignet med alle andre der. Vi var en gjeng på ca 10 stk som var fra Norge og Tyskland, og de var veldig fine og forberedt, men det er vel ikke noe nytt at jeg ender opp som kråka i gjengen! hehe. Var innmari mange pene mennesker på den festen altså. Bare modeller og alt mulig, mye utlendinger, som var veldig uvanlig for min del, men det tok seg opp etter hvert og var skikkelig gøy!

I går lå jeg bare langflat hele dagen og ladet opp til i dag. Har vært i et skikkelig fint bryllup. Ca 50% av gjestene var tatovører, så det var et fargerikt bryllup med masse kule mennesker. Skikkelig koselig og bruden var smashing!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Passe sliten nå egentlig, har faktisk vært iskald i hele dag, tok ikke på meg jakke og det var overdose på aircon både i kirka og på festen, så jeg er litt redusert nå. Men han jeg bor hos har en gig i kveld og jeg har sagt jeg skulle bli med. Kunne gjerne bare vært hjemme, men a girls gotta doo.

I morgen har jeg booka meg tatoveringstime. Skal tatovere hele baksiden av låret. Blir awesome og jeg gleder meg ihjel! Spent på hvordan jeg ser ut når jeg kommer hjem om to måneder, who knows. Har lovet pappa at jeg ikke skulle tatovere nakke og hals, så jeg har litt å gå på uansett :-) hihi.

Ha en fin uke, da <3

Byfest og snart vacay

Hei dere, nå er det ikke lenge igjen før jeg reiser på ferie, og det feires med ingenting mindre enn selveste Byfesten. Gleder meg hinsides. Alle som har flyttet kommer hjem, det er tusen ting som skjer i byen og alle er så glade. Om vi er så heldige at været holder seg, så blir helgen perfekt. De har satt opp et tak av paraplyer i alle regnbuens farger utenfor butikken min og torget er fylt med mennesker. Eneste som er kjipt, er at de fleste er øverst på det fine fjellet vårt nå og gjør seg klare for konsert med en gjeng fra New York, mens jeg må jobbe. Men man kan jo ikke være med på alt. Alle de andre som jobber her er på ferie, og jeg er så usannsynlig misunnelig på de som er på fjellet.

Får trøste meg med at jeg reiser til mitt favorittsted i hele verden om noen dager! Har bare tre arbeidsdager igjen før jeg går inn i full feriemodus. Får til og med besøk av de beste jentene mine i noen uker i Filippinene, og det gleder jeg meg veldig til. Vi skal to uker til idylliske Boracay, og har bestilt ei to etasjers leilighet som vi skal kose oss i.

kick-starter med et litt kort innlegg, bare for å informere om at jeg absolutt har tenkt å blogge om hverdagen på ferie. Er jo alltid noe spennende på planen min, så denne turen er ingen unntak!

Laters <3

 

Obsessive

Jeg er fæl på å ta pauser fra denne blogginga, men det er vel i utgangspunktet fordi jeg mest bruker den til reiseblogg, eller om det skjer noe gøy i livet mitt. Resultatet har blitt at jeg aldri blogger når jeg er hjemme i Mosjøen, mens når jeg bodde i Oslo blogget jeg hele tiden, noe som tilsvarer at livet mitt her hjemme ikke er så mye å skrive om egentlig. Det er særdeles lite nytt som skjer, og enda sjeldnere noe gøy forekommer. Men i dag har jeg reflektert litt over den siste tiden, og fikk det for meg at jeg fikk lyst å skrive det ned. Noen ganger er det lettere å forstå og følge med selv på alt man tenker på og alt som flyver rundt oppi hodet sitt når man får det på trykk, så det er nettopp det jeg gjør nå. Dessuten synes jeg jo det er veldig gøy å skrive, og kommer til å være glad for at jeg gjorde det en dag i fremtiden. Hvertfall med den elendige hukommelsen min som ikke klarer å huske tilbake til mer enn to timer før..

Er rart å tenke på, for en måned siden var jeg i Filippienene, mitt favorittsted på jord. Jeg elsker Norge også altså, men når man er født og oppvokst her, og spesielt bor på et lite sted hvor lite skjer, når man attpåtil er vant med at det skjer ting, så blir man fort litt deppa og dagdrømmer om å dra tilbake, ca hver dag, hele tiden. Det er nemlig det jeg har gjort. Tenkt på måter jeg kan komme meg tilbake på fortest mulig, hvordan jeg kan være der lengst mulig, steder jeg vil besøke som jeg ikke har vært på, steder jeg har besøkt og vil tilbake til, folk jeg gleder meg til å se igjen, og alt annet som hører til. Det er så mye jeg har lyst til. Jeg har lyst å flytte dit, lyst å lære meg språket, reise rundt omkring, bli kjent med nye mennesker, nye tradisjoner, landet, kulturen, alt. Jeg kjenner jo til kulturen selvfølgelig, for jeg har sikkert vært der 15 ganger. Men det er fortsatt så sinnsykt mye jeg fortsatt ikke vet og kan. Og da tenker jeg at enkleste måten å lære meg alt dette på fortest mulig, er å lære meg språket. Kan jeg tagalog, kommer alt mye lettere og man opplever ting litt annerledes, nettopp fordi kommunikasjonen blir bedre. Mamma lærer meg noen gloser hver gang jeg er innom, men når hun egentlig snakker en annen dialekt og praktiserer den, så blir det fort forvirrende for meg som ikke vet forskjellen. Men jeg har begynt å prøve og satser på at det sitter som støpt etter hvert. Alt er jo enklere når man er der og får praktisert det til enhver tid, og ikke minst prøve seg på uttale, for det er det jeg er dårligst på tror jeg. Fikk skryt i Brasil fordi folk ikke hørte at jeg hadde litt aksent en gang når jeg prøvde meg på de få glosene jeg kunne der, men jeg tror ikke helt på det og aner jo ikke selv hvordan jeg skal høres ut. Øvelse gjør hvertfall mester! Jeg er så bestemt på at jeg skal klare det, så da gjør jeg det.

Er ikke bare det jeg reflekterer over om dagen. Er så mye. I dag er første dagen i resten av mitt liv, jeg er 27 år gammel (ung), og har hele livet foran meg. Mens alle andre maser om at jeg skal få mann, barn og hus, tenker jeg bare på hvilken land jeg skal besøke neste gang. Det siste året har jeg vært innom mange land, om så bare å mellomlandet, så har jeg likevel vært både innom nye verdensdeler og land, og det er noe som trigger meg på alle mulige måter. Mersmak. Overdose av reiselyst. Til sammen har jeg det siste året vært innom rundt 15 land, og jeg skulle ønske jeg kunne rukket 15 til før året er omme. Hadde jeg vunnet en haug med penger, ville jeg ikke investert i et hjem slik som samtlige andre rundt meg, men heller pakket kofferten og reist til et land jeg ikke har vært i før. Jeg hadde fortsatt å reist til jeg ikke hadde hatt råd til mer enn billetten hjem, for så å starte på nytt. Høres forfredelig uansvarlig ut, even for me, men ja, jeg er besatt om dagen. Det har jeg forsåvidt vært i noen år nå, med tanke på at jeg flyttet hjem for dette, men nå når jeg har begynt har jeg ikke bremser. Tenk, på to måneder fløy jeg 18 forskjellige fly, til tross for flyskrekk. Alt dette fordi jeg elsker å reise. Nye kulturer, nye mennesker, annerledes natur, annerledes måte å tenke på, religioner, arkitektur, mat, språk, you name it. Alt som hører med er så utrolig spennende, og jeg får ikke nok.

Hadde fri i går, og da gjorde jeg noe av det mest spennende jeg har gjort på lenge, og det var å dra på roadtrip til Mo i Rana, som er halvannen time unna Mosjøen, nordover. Tenker at det sier vel sitt, når man ikke har noe mer spennende enn det på tapeten, da da da.. Fikk hvertfall litt kvalitetstid med Ellinor, og det var veldig koselig!



Hver gang man leter etter noe man trenger, så finner man det ikke, så jeg endte opp med ting jeg ikke trengte i stedet. Sånn er det på girlstrip! Slår aldri feil.

Ble forferdelig mye tekst i dette innlegget, men når nomisen setter i gang og skal skrive noen notatert, ender det ofte opp med å bli en lang stil, eller en bok, alt ettersom. I kveld skal jeg på noe motegreier eller hva det nå er i byen, satser på det blir bra. Og i helgen er det enda mere motegreier, så jeg skal nesten love å få tatt noen bilder fra helgen og skrive litt mindre enn jeg har gjort i dag. Promise!

xx <3

Oslove

Åh, fine Oslo. Jeg var heldig som valgte å bli i Oslo i helgen før jeg reiste hjem, for jeg trengte en skikkelig jentehelg med de fine ladybugsa mine. Det er ikke mye her i livet som slår det. I tillegg så fikk jeg endelig møtt Stine Charlott, som jeg ikke hadde sett på ett helt år før nå i helgen, og det er faktisk helt sykehus. Kanke holde på sånn. Men det var hvertfall innmari godt å se henne igjen og klemme og bare kose oss. På lørdag hadde vi en skikkelig jentefest hos Stine og. Vi var vel rundt 25 jenter der. Og det tok mildt sagt flatt av. Herregud så gøy det var, og ikke minst å treffe alle de fine jentene som jeg ikke får sett ofte nok.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Etterpå gikk vi på Hysj, og for de som igjen, har meg på snapchat, så fikk de med seg hva som foregikk. Herregud det var lit. Alle var så sinnsykt turnt og stemningen har vel aldri vært mer på topp enn på lørdag. En sånn kveld var akkurat det jeg trengte for å avslutte to måneder med gøy. Og ikke minst med jentene ved min side! I love you, girls.

Når det er sagt, har jeg vel ikke gjort annet enn å tenke på hva jeg skal gjøre neste. Nå har jeg bodd i Mosjøen i overkant lang tid, reisen er over og jeg har igrunn ikke så mye her å gjøre lenger. Ikke for min egen del hvertfall. Før jeg dro, gikk livet mitt basically kun ut på å jobbe altfor mange timer i uka og sitte barnevakt ellers. Jeg sov få timer i døgnet og tjente ingenting sammenlignet med hvor mye jeg jobbet. Det kjenner jeg at jeg ikke har litt lyst til akkurat nå. Ikke lenge i hvertfall, jeg må videre til neste destinasjon. Hvor det blir, det vet jeg faktisk ikke enda, men enten Oslo eller utlandet. Nå kommer spontaniteten min til gode, fordi jeg ikke trenger å planlegge så altfor mye for å gjøre noe helt nytt. Bra blir det uansett, og om det ender i katastrofe, så er det bare å dra hjem. Enkelt og greit, fordi vi i norge heldigvis har den friheten at vi kan prøve nye ting uten å bli stående på gata tomhendt hvis det går galt. Dèt er noe jeg er veldig takknemlig for.

Når jeg kom hjem på søndag var jeg heeelt i ørska. Hodet var et helt annet sted og kroppen var så utslitt at jeg ikke klarte å komme meg opp av sofaen på hele dagen. Det pep non-stop på telefonen min, men jeg fikk meg ikke til å svare på noen meldinger eller ta telefonen. Koblet helt ut og sov til morgenen etter. Jetlag dilux, måtte jo utsette den i Oslo så. Rett på jobb på mandag, og det var faktisk veldig gøy. Føltes som å komme inn i en helt ny butikk, vi hadde fått så mye nytt. Nye varer, nye merker, alt var bare helt annerledes enn det var før jeg dro for nesten to måneder siden, og sånt er alltid veldig gøy og spennende.

Nei, first the of the rest of my life, så jeg får hive meg beine veien på dette internettet og se om det er noe gøy jeg kan gjøre neste.

Last days in Manila

Hvor skal jeg starte? Herregud. Jeg hadde egentlig veldig mye å blogge om de siste dagene, men jeg fikk ikke gjort det på grunn av ræva internett. Veldig teit, fordi jeg hadde så mange tanker rundt de siste dagene og alt ble bare surr med at jeg ikke fikk nettet til å funke. Ikke fikk jeg skrevet ned innleggene og lagret dem heller, så jeg ble ganske frustrert.

Kan jo fortelle litt om de siste dagene i Manila, da. Det var noen fine siste dager, selv om det var tusen ting til jeg skulle ønske jeg fikk gjort før vi måtte ta farvel. Jeg er så forelska i Filippinene. Landet, folkene, kulturen, vibes´a, you name it. Det er liksom der jeg hører hjemme når jeg er i en sånn "state of mind" som jeg har vært de seks siste ukene. Men alle fairytales har en slutt, til og med min.

Første dagen i Manila var vi mest på hotellet og frydet oss over hvor fint det var, vi hadde en leilighet midt i Makati. Rett ved der jeg har brukt å tatovere meg. Vi hadde basseng i 23 etg. Utsikt over hele byen. Ja, alt var egentlig ganske perfekt, så det var en fin slutt på en helt fantastisk ferie. Dag to dro vi til barnehjemmet til Boy. Det var en veldig fin opplevelse, mest for han, men selvfølgelig for meg og. Jeg kunne absolutt tenkt meg å jobbe med noe sånt. De fleste barna var borte den dagen fordi de var på utflukt, men jeg klarte å mase meg til å få hilset på en av de små som var der, som var blitt forlatt for bare en uke siden. Så hun hadde ikke så veldig mye reaksjoner på ting, og var egentlig ganske blank. Men utrolig skjønn og god. Ville ikke gi henne fra meg, og ville egentlig ikke dra derfra når vi måtte. Det var veldig koselig, og litt tøft også.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Var så mye fine malerier utenfor Barnehjemmet. Legger ikke ut bilder fra når vi var der inne, ettersom det er konfidensielt og ikke lov! :) Boy var hvertfall glad for å være tilbake der 36 år senere. Endelig! De som jobbet der var utrolig hyggelige og fine mennesker. De fleste hadde jobbet der i mange mange år og var veldig engsjerte i det de driver med, og de ga meg en utrolig god følelse og tok veldig godt imot oss.

Etter det måtte jeg bare rase av gårde fordi jeg hadde en time hos tatovøren min. Men denne gangen, som sist, var han tre timer for sen til timen, og jeg ble egentlig jævlig pissed, fordi jeg ikke vil bruke de siste dagene mine på å sitte å vente på han. Fikk fire nye tatoveringer etter altfor mye venting, og avtalte en ny time dagen etterpå. Da lovte han at han skulle være presis. Men neida, nok en gang var han for seint, og tre timer for sein denne gangen og. Når jeg kom inn der 2,5 timer etter avtalt tid, så satt han med en annen kunde. Da ble jeg så irritert at jeg bare gikk. Brukte resten av dagen i poolen. Det var ganske digg!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Siste kvelden kom en kompis bort til oss før vi skulle ut. Han er fotograf på festivaler og store event, og det var igrunn sånn jeg ble kjent med han (forrige gang jeg var i Manila). Fortalte han om episoden med han tatovøren, og han merket naturligvis hvor frustrert jeg var. Så sier han plutselig at han har en kompis som tatoverer rett borti her. Jeg tenkte at kanskje jeg kunne dra dit i morgen da før jeg reiser, men så sier han plutselig at han er ledig nå. Jeg bare greit, let´s go. Så det gjorde vi. hehe. Jeg er jo kanskje den mest spontane personen i verden, så jeg sier alltid ja, selv om jeg ikke helt visste hva jeg skulle ta, eller hvor. Endte med en søt liten en på skuldra. De var utrolig flinke der borte da, miljøet der var helt konge. Følte meg som en av gjengen tvert. De er DJ´s, tatovører og kjører motorsykkel. Høres kanskje veldig OG ut, men heelt innafor for min del. Skal tilbake dit neste gang jeg er i Manila, håper bare det ikke blir så lenge til. Viste seg og at han som tatoverte meg er en av de mest kjente Dj´sene i Filippinene. Jeg aner jo ikke hvem noen er der, utenom Miss Universe, så jeg fikk litt sjokk, men han var så innmari hyggelig. Dere som har meg på snapchat fikk vel med dere hele denne prosessen, gøy, sant? :) hihi. Er sånne minner som sitter igjen etter slike turer, bestandig. Så jeg angrer aldri!

Etter det så dro vi ut på et sted som heter Black Market. Det var jo onsdagskveld, og herregud så stappa det var der. Utrolig gøy, de spilte bare hip hop, så jeg var på hjemmebane. Var veldig mange utenlandske der, eller, gjerne halvt filippinsk og halvt alt mulig annet, så det var litt gøy å bli kjent med så mange pinoys.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Nei, det var ganske forferdelig å komme til Norge, men jeg var forberedt, kanskje mer fysisk enn psykisk, men sånn er det bare. Beste med å komme hjem var den friske lufta vi har her. Herregud, norsk luft, i love you.

Girls

Åh, i dag har vært en fin dag altså. Turen til Cebu gikk overraskende bra, sjåføren var ikke så ille på kjøringa og vi hadde ikke så mange nær-døden opplevelser, så det gikk overraskende fint. Hurra. Når jeg kom frem ventet Retchell på meg, så det var bare å hive seg i en taxi å komme seg på hotellet. Dette hotellet tror jeg er det fineste jeg har bodd på siden reisen startet. Utrolig nok, typisk at jeg bare skal bo her èn natt da. Det skal hvertfall nytes!! Vurderer om jeg enten skal gå på kino i kveld å se Skjønnheten og udyret, som jeg har gledet meg så usannsynlig mye til, eller om jeg skal på spa, eller rett og slett bare ta det heelt piano og nyte alenetiden. Det settes pris på når man er oppi masse andre mennesker hele tiden i mange uker. Forresten, så fant jeg ut at my pretty girl bare fødte for ÈN måned siden, aka herregud. Hva da fotballfrue, meet Retchell liksom. Kunne aldri sett at hun i det hele tatt har vært gravid, og i allefall ikke for en måned siden. Kjenner jeg blir litt ekstra irritert nå for at de filippinske genene ikke dominerte i mitt tilfelle. Fikk kun høyden og hårfargen. Why.... Husker når noen her sa jeg lignet på en fisk. "You look like fish. You have tall nose". Oh, nostalgia.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Har shoppa litt i dag og er i overkant fornøyd. Hadde jo en agenda for hva jeg trengte, det var jo en grunn for at jeg måtte på kjøpesenteret, men livet er uforutsigbart, så. Glemte jakken min på Boracay og ser for meg at hjemkomsten til Norge kan bli relativt kald uten jakke, men hey, jeg kjøpte en genser da. Det er jo litt bra. Badedrakt fant jeg og, og sko. Selvfølgelig. Finner alltid sko. Det kommer godt med, anytime, anywhere.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA


Denne tracksuiten var akkurat det jeg trengte i livet mitt nå, og det var igrunn skoene og. Nike air force, som jeg har typ 7 par av hjemme i diverse farger, men disse var mye lettere og mye bedre på foten. Ganske fabelaktig, faktisk.

Nei, jeg skal høre på det nye Drake albumet, føle meg litt Drake aka lovesick, ligge alene i en Kingsize-seng og bare pleie meg selv i kveld. Dette hotellet er for fint til å forlate når jeg bare har under ett døgn her! Forresten, minn meg på at neste gang jeg skal ut å reise, bring a boyfriend. Alle er så jævla forelska overalt, orker ikke å ikke være forelska på ferie mer. Bruker hver kveld på å se romantiske filmer for å feede på andres kjærleik sånn at jeg blir mettet for noen dager fremover, until neste overlykkelige kjærestepar står å gnur det inn i fleisen på meg, just like that. Oisann, og DER var Drake-mooden på plass. Drake ass!

Off to the next one

Da var oppholdet hjemme i Toledo over, og det er omtrent like trist hver gang. Det er så godt å være her, tita (tante) lager alltid god mat til meg og barna er så gode. Har fått truffet omtrent alle vennene jeg har her og alt har vært perfekt! I går ble det en tur til Toledo med Michael og spise før vi dro til Payag en tur. Jeg står jo opp altfor tidlig om morgenen, rettere sagt i 6-7 tiden hver morgen, så i 23-tida er livsgnisten rimelig brukt opp, så det ble tidlig kveld på meg. Det er vel ulempen ved å være A-menneske, til og med når det er ferie.

Oh well, jeg skal heldigvis til Cebu for å treffe mer familie i dag. Skal bo på hotell èn natt, og heldigvis kommer Retchell, som var ei av jentene jeg alltid var med her sist, hun bodde her, hun kommer å henter meg. Hun fikk barn for tre måneder siden, så gjett om jeg setter pris på at hun tar seg tiden til å henge litt med meg. Gleder meg til å se henne.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Har booket time hos tatovøren i Manila også, men jeg har faktisk ikke helt bestemt meg for hva jeg skal ta. hehe. Spontanious life of Naomi, alltid noe nytt. Jeg vet om noen få små jeg skal ta, men ikke helt hvor osv. Kan se for meg at det ender med to dager der kjenner jeg meg selv rett. Sist ble det spontant 4 dager på rad, i 5-6 timer hver dag. Var så øm i alle kroppsdelene i hele kroppen da at han knapt fikk gjort seg ferdig før jeg føk ut døra der. Han er hvertfall veldig flink, og skjønner hva jeg ønsker, sammenlignet med de jeg har tatovert meg hos i Norge. De vil heller tatovere det de vil jeg skal ha, ikke det jeg vil ha. Ofte hvertfall.

Nei, jeg drar om en time og har ikke pakket. Må jo si hadet til alle sammen også, det blir kjedelig!

See ya, Cebu.

Boys night out

Var ute en tur med gutta i går, og med gutta mener jeg Bolantoy, to koreanske kolleger av han og to gutter som er jenter. hehe. Satt å venta på de koreanske gutta en stund, de bor på powerplanten, for de er leid inn som ingeniører til prosjektet, og de ante jo ikke hvor noe var, selv om vi bor hundre meter bortfor. De var veldige morsomme, typisk sånn koreanske typer du ser på tv som er kjempefnisete og ser en glede i alt. Dro til Payag, bestilte en haug med mat og tok en øl. Eller, de drakk bøttevis, mens jeg var så trøtt at jeg ikke helt klarte å komme meg opp på deres nivå, så jeg nøyde meg med èn rusbrus. Livebandet var dødsflinke. Jeg blir så sjokkert hver gang, selv om jeg vet at flesteparten av filippinere er flinke til å synge, blir jeg likevel like overrasket over at de bare spiller på små steder som dette. De burde stå på store scener med enda større artister. Har møtt så sinnsykt mange flinke både her, og hvertfall på Boracay, som burde være alle andre steder og tjene flesk på de sinnsyke stemmene sine.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Viktig med lagbilder og tricycle selfie.

Hadde egentlig planlagt å reise inn til Cebu i dag. Har en del ting jeg må handle før jeg reiser hjem, og jeg er usikker på om jeg rekker det i Manila ettersom jeg skal tatovere meg den ene dagen, på middag til ei vennine av mamma og besøke barnehjemmet til Boy. Vi har egentlig bare to hele dager i Manila, så det blir travelt. Men har vel mer eller mindre bestemt meg for å heller reise i morgen. Vil være her èn dag til, det er så koselig.

Nå skal jeg kikke litt på hoteller og prøve å få fikset skyss til Cebu i morgen, glemmer jo av at sånt faktisk også må gjøres. Og så må jeg jo pakke. Skal legge igjen mesteparten her, men det kan være greit å gå gjennom alt skikkelig, tingene mine ligger rundt omkring i to forskjellige hus, på tusen forskjellige steder! System i rotet :-)

Later

One more week

I dag er det bare èn uke til jeg er hjemme i Norge, det er litt sykt å tenke på. Jeg har vært ute å reist i over 5 uker. På èn måte føles det som jeg har reist ett år, fordi jeg sitter igjen med så utrolig mange fine opplevelser og minner, men på en annen måte føles det som jeg reiste i går. Det er så trist. Jeg må tilbake til Norge, kulden, hverdagen, jobben. Altså, jeg gleder meg jo på en måte til å komme tilbake til hverdagen, til å se familien, venner, frisk luft, men det er jo alltid litt trist likevel, spesielt for meg som elsker å reise, og kunne gjort det minst 50 uker i året. Vel vel, alle fairytales har vel en ende. Kan jo si at jeg gleder meg til norsk luft aller mest, herregud, som jeg savner norsk frisk luft. Her i Filippinene er det ekstremt, og spesielt her ved huset vårt har det jo utvikla seg i en ekstremt negativ retning de siste årene etter den store powerplanten kom. Føles som jeg har et kilo sand i munnen til enhver tid. Nå forstår jeg hvorfor mange asiatere går rundt med munnbind, det er ikke mye sunt for helsa å gå rundt i dette hver dag. Håper det blir bedre når de er ferdige med å bygge.

Sendte Boy av gårde til Cebu i går, med en buss uten air-con. Synes litt synd i han, men da fikk han jo prøvd det og, pinoy style. Jeg kjente at jeg trengte èn dag med total avslapping, så jeg var hjemme nesten hele dagen i går. Hadde et lite etterlengtet Netflix-maraton med meg selv, og så en hel sesong med Riverdale. Alt eller ingenting, hehe. Klarer jo ikke stoppe når man først setter i gang. Senere var jeg på date med yndlingsnaboen min, Bolantoy. Opp gjennom årene har vi alltid hatt en haug med venner rundt her, men han er liksom den ene som har vært trofast og fortsatt å være vennen min, uten å prøve å utnytte meg på ett eller annet vis. Han er naturligvis gift nå og har to barn, da, så han har kommet litt lengre i livet enn meg, meen vi har bursdag en måned mellom hverandre og er like gamle. He my best man <3 Alltid like gøy å være med han. Etter burgerdaten dro vi innom en barbeque i byen før jeg måtte innom å handle litt. Så dro vi på karaoke aften rett ved husene våre. Er et sted som har åpnet nylig for alle de 3000 arbeiderne som jobber på powerplanten. Alle filippinere elsker jo å synge, flinke eller ikke, så etter jobb bruker de å gå dit for å ta seg en øl og slappe av, så det var veldig hyggelig. Bolantoy jobber jo og på powerplanten, så han er jo selvskreven der.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

En av mine favoritt ting å gjøre når jeg er her i Toledo er faktisk å ligge i hengekøya i bakgården. Bare ligge der på timesvis å høre på dyrene, trærne, alt rundt meg. Bare ligge og tenke og slappe helt av. Plutselig kommer det ei høne eller ei geit tuslende forbi, men thats just reality. hehe. Det har vel en sjarm det og, men det er faktisk veldig avslappende. I dag har jeg faktisk tatt meg tid til å sminke fleisen litt og. Er nesten litt imponert over meg selv, men jeg fant et speil til slutt, sånn at jeg kunne sjekke hvordan jeg så ut etter fire dager her.

I kveld skal jeg ut med gutta til Payag. Det er et stort sted utendørs hvor de spiller live musikk. Sist jeg var der lurte jeg Michael (naboen) til å gå på scenen å synge, og det var bare hilarious. Tror han hadde fått i seg en skvett for mye, men det var gøy uansett. Livet er herlig, dere! Når det er sagt, gleder jeg meg til å komme hjem til Mosjøen. Mamma, pappa, søsken, nevøer, venner, jobb, ismocca.. Ja, jeg har det bra godt i Norge <3 Og brød, jeg savner grovbrød med pålegg. Her går det i loff og nutella eller peanut butter jelly. Har lagt på meg minst fem kilo etter jeg kom til Filippinene. I Brasil gikk det fint, men her eser jeg ut hver gang. Skjønner ikke greia, kostholdet er jo akkurat det samme om ikke bedre når jeg er her. Merkelig!

Oh well, laaters.

The Ranch

God morgen, Norge. I dag har vi faktisk vært litt rundt omkring i området. Ble tipset om å dra på et fint sted på stranden som het Bugsay, som visstnok skulle være veldig bra, men det var ikke helt det vi trodde det skulle være, selv om det var fint. Vi trodde jo det var strandliv vi skulle i møte med, men det var egentlig bare en restaurant på en strand, og i realiteten hadde de faktisk satt gjerder ved stranda fra restauranten, så vi fikk ikke gå på stranden, noe som var veldig merkelig. Vi spiste, gikk litt rundt, så dro vi videre til et sted som heter The Ranch.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
The Ranch er et sted like ved der vi bor. Et resort på en måte, ikke helt sikker på om man kan bo der, men det er i allefall flere basseng, restaurant, bar, en form for dyrehage med hester og div. Aldri vært i den dyredelen av resorten, er ikke så glad i slike steder, ser for meg at de ikke behandler dyrene så bra der. Møtte en liten kattunge da, den var så søt, men så avmagra. Tok sikkert en time før den ble skikkelig trygg på meg, men etterhvert lå den på fanget mitt kjempelenge og bare sugde til seg kjærlighet. Det var den tydeligvis ikke vant med, verken kjærlighet eller mat, for den var så tynn at det var vondt å se på. Lur som jeg var gikk jeg faktisk å kjøpte mat som jeg skulle gi til han (chicken adobo, de som vet - vet), men da ble han plutselig borte. Trist. Vi fikk hvertfall plasket en god del i dag. Har filmet masse de siste dagene, driver å samler litt materiale til jeg skal lage en video eller ti fra reisen. Jeg aner ikke hvordan jeg redigerer videoer eller noe som har med det å gjøre, så jeg må faktisk sette meg inn i det når jeg kommer hjem. Er hvertfall masse koselige videoer fra paddleboarding, tricycle turer, bading, hiking, og litt forskjellig. Er så teit at jeg ikke har testet GoProen under vann før i dag, men den filmet jo skikkelig bra. De av dere som har meg på snap, ser jo litt av hva som skjer på videoer og sånt, men sluttresultatet kommer etter hjemkomst!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det begynte jo selvfølgelig å regne i dag, og nå når de holder på å bygge en 150 meter høy powerplant rett ved siden av huset vårt, er det veldig kjedelig når det regner. For det første så er luften en helt annen nå, for de driver å frakter ting att og frem, det er fullt av sand og gjørme overalt, og for det andre, så er det skittent overalt, så man må liksom vaske seg fem ganger i timen. Jeg har jo serious issues med disse myggene, så jeg må bruke sokker på kveldene og på natta, ellers klør jeg meg ihjel, men å bruke sko nytter jo ikke, de blir brune og skitne med en gang man går utenfor huset. #struggles.

Skulle prøve å stryke den ene hunden her i dag, som er onkel og tante sin, så prøvde han å bite meg. Herregud. Jeg ble så redd, holdt på å sprekke. Det gikk fint altså, jeg ble bare så forskremt, man vet liksom aldri om de skal angripe deg level 2 eller hva som skjer. Turte ikke si fra til onkel en gang, for jeg var redd han skulle straffe han eller noe. Klarer ikke helt tanken på det, så det fikk bare være. Får heller bare holde meg unna han. Den andre hunden her er hvertfall bare snill og leken. Jeg har så forferdelig lyst på hund, synes synd i meg selv.

Blir nok bare rolig i kveld, tenker jeg. Boy drar mest sannsynlig til Cebu i morgen for å møte ei vennine, så da blir jeg her alene i noen dager før jeg drar videre. Blir me-time med familie og venner da tenker jeg! Hun ene vennina mi her fyllte nettopp 30 år, så vi tenkte vi skulle feire henne i helgen. Det blir gøy.

Jeg har ikke hatt speil på flere dager, så jeg aner knapt hvordan jeg selv ser ut, så jeg spurte tanta mi nå når de dro til byen om de kunne se om de fant et speil. Herregud, det høres så forferdelig overfladisk ut, men man trenger jo ikke se ut som en sopp hele tida. Har hatt håret i en dott nå i fem uker, og knapt brukt sminke, så jeg kjenner egentlig at jeg savner det overfladiske litt noen ganger. Det er jo digg å sminke seg når man ikke har gjort det på evigheter!

Nei, coffee time. Skal bestille billetter til Manila i dag og forhåpentligvis få fikset hotell.

Snakkes

Contrasts

Morning Norway. Klokka er 12 her i Cebu, og typ 5 om natta i Norge. Våkna kl 6 i morges og var lys våken, men tvang meg selv til å sove litt til. Jeg sliter fortsatt med å sove ordentlig, har igrunn ikke gjort det på hele ferien. Og å ikke sove skikkelig på 4-5 uker er ikke helt bra det heller.

Vært en liten rundtur her nå. Bare på eiendommen vår da. Onkel og tante har åpna en liten kiosk rett utenfor her som var skikkelig søt, men jeg kom meg aldri dit med kamera. Det kommer! Elsker virkelig kontrasten her sammenlignet med livet i Norge. Tror det er verre for Boy, han har aldri levd slik før, så for han er det en stor tilvenning og kanskje til og med litt vanskelig, og det skjønner jeg godt. Her er det null luksus, ingenting er lettvint og alt er egentlig litt stress hvis du er vant til å bo i Norge. Doet skyller ikke ned, vi har ikke lys i store deler av huset (typ overalt vi trenger lys), det er ikke innlagt varmt vann, dårlig trykk i dusjen og forferdelig mye mygg. Jeg er øm på omtrent hele kroppen, fordi jeg tydeligvis har den blodtypen myggen elsker her. Det var hvertfall det de andre hevdet var forklaringen, uansett, kjempe irriterende. Det klør overalt og kroppen føles som et eneste stor sår. Med andre ord; ingenting har forandret seg for meg på det området. Jeg ser alltid ut som jeg har fått en eller annen hudsykdom når jeg har vært her. Plaster overalt og dype krater over hele kroppen etter å ha klødd hull på hvert eneste stikk. Akkurat den delen kan jeg innrømme at jeg ikke er så veldig begeistra for, men sånn ellers er det ganske fint å være i live nå. Tror faktisk ikke noen av venninene mine hjemme i Norge hadde likt å bo sånn som vi gjør her på huset, hvertfall nå når ting ikke er helt ferdig, men for meg er det igrunn ganske behagelig. Luksuslivet la jeg igjen på Boracay, og det er jo ikke noe jeg er vant til når jeg er her. Luksus her er vel det at jeg har friheten til å drikke cola når jeg vil, og at jeg kan stå opp tidlig og sette meg på macen med bra wi-fi og en kopp kaffe, mens jeg henger med barna og hører på musikk. Folk er heldigvis forskjellige!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Når dere ser på bildene, ser det gjerne veldig flott og fint ut på utsiden av huset, men det er ikke på langt nær ferdig, og vi sover bare der inne faktisk. Det er kun ett rom der vi har air-con, så vi er som regel alltid i huset til tanta mi som er utfor i bakgården. Det er et typisk filippinsk hjem. Siste bildet der jeg tar selfie i speilet er derfra, og dere ser jo litt hvordan det ser ut i bakgrunnen. Det er ikke mitt hus, og derfor kommer jeg ikke til å legge ut bilder derfra utenom. Det er faktisk det eneste speilet i nærheten hvor det er lys og jeg har sjanse til å fikse litt på fleisen.

Nå skal jeg prøve å få fatt i Arnie, hun er i byen enda, så jeg må bare kose litt mer med Katie (hunden). Det er den søteste og mest fluffy hunden jeg har sett, little loveydovey!

The memories will last forever

Jeg har vært forferdelig dårlig på denne blogginga etter jeg kom til Filippinene, men det skyldes rett og slett ræva nett. Har måttet brukt mange timer på å opplaste ett eneste bilde, og det har egentlig bare vært stress. Men nå er jeg endelig på plass på huset vårt i Toledo, og her er nettet veldig bra! Skal prøve å få oppdatert hver dag om mulig mens jeg er her. Har en haug med bilder jeg ikke har fått lagt ut på grunn av lite tålmodighet og enda mindre tid. Orker ikke sitte i flere timer på macen når jeg kan være ute og gjøre ting. Now you know!

Såh. I går kom vi til Toledo. Vi måtte forlate Boracay, som var veldig trist. Jeg tror kanskje Boracay er mitt nye favoritt sted i hele verden. Jeg sitter igjen med så mange fine opplevelser, minner, nye venner og masse følelser. Det var stor kontrast fra hvordan det var sist vi var der, da det var storm. Denne gangen var været kjempebra og stemningen enda bedre. Jeg ble kjent med så utrolig mange fine mennesker der, både lokale og turister, så det var one for the books. Håper jeg kan reise tilbake så fort som mulig, og da bli der enda lengre, for seks dager er ikke på langt nær nok på en så fin øy. Vi fikk ikke sett halvparten av det vi ønsket, så da må jeg jo tilbake da. Nei, jeg ble helt forelska der borte. Følte meg litt som Moana. Island girl. Moana state of mind! Det var ganske fantastisk, og for de som ikke har sett filmen så anbefales den på det sterkeste. Så den to ganger på en uke!

Tenkte å bare legge med litt bilder fra Boracay in general. Har ikke fått lagt inn alt enda, men jeg har litt å ta igjen!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Ble litt av et bildedryss dette, men det er jo så gøy!!

Det har skjedd så mye nytt her i Toledo siden sist jeg var her for 2,5 år siden, så jeg må ut å utforske litt i dag. Var nede hos naboen i går og de fortalte en hel haug med newsflash. På både godt og vondt. Så nå må jeg bare sørge for å få ladet opp kamera og gopro og ta meg en runde. Må til byen å prøve å få leid scootre til disse dagene. Og så må jeg i banken og prøve å få smisket meg til å veksle inn gamle penger. Fikk en haug med gamle penger av søstra mi før jeg reiste, men i utgangspunktet får vi ikke vekslet det nå etter desember 2016, så på med sjarmistrusa og werk it. Neida.

Mamma har forøvrig malt huset vårt rosa sist hun var her, så det ser ut som et skikkelig barbiehus. Så for dere som ikke har meg på snap eller instagram, så skal jeg legge ut bilder av dette senere!

Later bugs

Keep coming back for more

Livet, dere. Livet her på Boracay er ikke så aller verst, altså. Jeg kunne godt blitt her en måned, på dette fine hotellet. Alt er så idyllisk.

Prøvde stand-up paddle her om dagen, og det var mye bedre enn jeg hadde sett for meg. Var så deilig å bare gå ut på vannet med brettet, helt alene, og paddle rundt omkring og se på den fine øya og alle omgivelsene. Det var så rolig å bare sitte der. Slippe unna alt bråk og bare forsvinne heelt inn i egne tanker. Høre lyden fra de rolige bølgene, fugler.. Nei, det anbefales på det sterkeste. Kan jo ikke si opplevelsen vil bli det samme uten omgivelsene, men det var bare så deilig.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Love love. Kom akkurat på at det er to uker til vi reiser hjem, og tanken på det gjør meg ganske deprimert igrunn. Er ikke fritatt til å klage, men jeg gjør det læll :) Vil ikke hjem til kalde Norge. Å kunne gå i trusa hele dagen er altfor digg!

Nå skal jeg en tur på D*mall før solnedgangen. Har vært så latterlig fint vær i dag, og jeg tipper solnedgangen blir magisk, så jeg må være klar! I kveld skal vi å høre på noen veldig talentfulle gutter som skal opptre på Bom Bom Bar. Gleder meg.
 

Island life

Dette innlegget skulle vært publisert på onsdag.

Ankomst; Boracay Island. Paradis øya. Drømmen. Toppen av idyll. Dit folk reiser på honeymoon. We´re here!

Som vanlig, så var reisen hit like stress som alle andre reiser vi har hatt. Vi starter dagen kl 05 på morgenen, og jeg fikk ikke sove før 04:30, equals zero sleep før avreise, så jeg var rimelig sliten fra før av. Denne jetlaggen sitter fortsatt langt inne. Vi kommer på flyplassen, for så å finne ut av vi ikke har bagasje med på billetten og ender opp med å må betale 4500 pesos for å få det med. Etter å ha vært innom et visst antall sikkerhetssjekker, kommer vi endelig inn på flyplassen. Kom i god tid i tilfelle det skulle være noe, så var selvfølgelig flyet forsinka i typ to timer. Knall! Måtte bare smøre oss med tålmodighet. Når vi endelig skal boarde, finner jeg ut at vi skal fly et sånt lite skummelt fly. Var heldigvis så trøtt at når vi fikk satt oss ned, så sovna vi begge igrunn ganske kjapt. Flyvertinnen hadde bare lagt en muffins ved siden av meg for å ikke vekke oss, ser for meg hvor lure vi så ut der vi satt helt i koma. Når vi kom frem var det bare å punge ut nok en gang for å komme seg til selve øya Boracay. Måtte først sitte i buss et stykke, så inn på en flyplass og få en haug med billetter, inn i en ny liten buss, så en båt, og igjen på en liten buss. Jeg ble jo såklart, med min flaks, plassert der det sprutet mest, så jeg var gjennomvåt når vi kom frem på hotellet. Hadde akkurat pakket ned kamera når det sprutet, så jeg hadde faktisk hell i uhell, utrolig nok.

Når vi ankom hotellet fikk vi velkomstdrink aka mangojuice, som er min favoritt, så det var allerede en stjerne i boka da. Hotellet er bare helt fantastisk, når jeg kommer tilbake, skal jeg alltid bo her. Det var relativt dyrt igrunn, men helt klart verdt pengene. Best location i forhold til shopping stedene, stranda er mye større og lite befolket, vi har basseng, maten er fantastisk og alt er bare helt perfekt. Dessuten er det ganske rolig, det ligger litt tilsideliggende fra all trafikk og støy. Vi har et svært rom i en villa og livet er igrunn ganske fabelaktig. Om dere har tenkt dere hit i nærmeste fremtid, heter hotellet Sea Wind Resort og ligger på Station 1. Er så fornøyd. Hotellene i Brasil var pittesmå og veldig lite perks, mens det gikk mye penger. Så sammenlignet med Brasil er det mulig å leve som en konge ganske mye lenger her i Filippinene. Deilig! Vi er jo ikke på en sånn type tur der vi søker luksus, men det var likevel litt deilig å kunne bo litt fint. Vi har tross alt reist ganske mange uker nå, og ikke vært så altfor lenge på hvert sted, så det tar jo på. Godt å tenke på at vi har seks dager her, før vi drar hjem til Cebu. Skal bli deilig å få lettet litt på kofferten og, for den begynner å veie noen kilo nå. Legger sikkert igjen mesteparten av klærne til kidsa. Sist jeg var her kallte de meg tita (tante) Barbie, og syntes jeg var så fancy hele tida (gjorde ikke en innsats), så de setter sikkert pris på at de kan få gå i norske klær. hihi. Og hvis jeg har flaks, så har jeg råd til å shoppe litt før jeg reiser hjem igjen!

I går var vi bare rundt og observerte området litt egentlig. Orienterte oss om hvor alt er og hvor vi bodde i forhold til det som skjer osv. Fikk med oss solnedgangen på veien hjem, og det var helt sykt magisk. Det var stappfullt med folk på stranda fordi det var så fint lys utover havet, så det var en moment of magic.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Nettet her er så usannsynlig dårlig, så jeg får desverre lastet opp begrenset med bilder. :(
 

"It´s more fun in the Philippines"

Koselig dag i dag. Stod opp litt i tidligste laget, ettersom vi begge er jetlagget, så fikk vi ikke til å sove før i 4-5 tida i natt, så var vi lys våkne igjen kl 8. Merkelig, og det passer dårlig med lite søvn, for i morgen reiser vi til Boracay, og da blir det sikkert hvertfall lite søvn. Får holde ut de siste ukene, og heller sove når vi kommer hjem. Eller, Boy er ikke helt i storform, så han sover stort sett overalt, alltid. Tar på å reise så lenge i strekk. Jeg er jo helt motsatt, og elsker jo denne tilværelsen, så jo mer jeg reiser, jo mer energi får jeg. Kunne gjort dette hele året, jeg. Det er når jeg er i travel state of mind at jeg virkelig trives, og livsgnisten er på topp. Resten av året går jeg jo bare å drømmer om å gjøre det her. I love it!

Var i poolen i dag og chillet litt på dagen, var jo i utgangspunktet meningen vi skulle å besøke barnehjemmet i dag, men etter at vi hadde ventet mange dager på respons, fikk vi svar i dag at det ikke passet grunnet at en av barna skulle gjennom noe, så da måtte vi stå over. Håper bare vi kan dra innom neste gang vi er i Manila, vi har ikke så mange dager her før vi reiser hjem, og da blir jeg veldig lei meg på Boy sine vegne om det ikke lar seg gjøre, men vi krysser alt vi har og satser på det ordner seg!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Kule kids.

Var litt usikre på hva vi skulle gjøre med resten av dagen, men jeg visste jeg måtte treffe ei i familyn i dag, så det inngikk hvertfall i planen. Stod mellom å dra til Star City, Enchanted Kingdom eller Mall of Asia, så da ble det sistnevnte. Vi gikk på skøyter, shoppet litt og gikk ut å spiste. Haziel hadde med seg den veldig sjenerte lillesøstra si, så det var kjempekoselig. Alltid godt å se familie, selv om det bare blir for en kort stund. Hun bodde i Toledo, der hvor vi har hus, sist jeg var her, og hun var med meg på alt, så hun er veldig spesiell for meg. Er så glad i de jentene, de er så utrolig gode og være rundt. Verden skulle hatt flere slike mennesker.



OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Jollibee for life <3 Filippinenes versjon av McDonalds, så med andre ord går det mye i kylling og ris. hihi.

Nei, var koselig å være med fam i dag. Fra i morgen av blir det bånn gass fra morgen til kveld tenker jeg. Vi bestilte flybilletter i går kveld, og har ikke fått knøvlet oss til å bestille hotell enda, men jeg er på vei. Reiser grytidlig i morgen, så egentlig burde jeg ha lagt meg, men det kjennes ut som kroppen min fortsatt er i insomnia modus og finnes verken sliten eller trøtt.

See you tomorrow, Boracay!

ps. har fått lokalt nr nå, så nå er jeg oppe og går på snappen all the time, så gjerne legg meg til der om dere vil ha litt oftere oppdatering @naomidrage

Touchdown Manila

Da var vi endelig fremme in the motherland. Utrolig godt å komme frem. Reisen fra Brasil er noe av det tyngste jeg har gjort, men det gikk faktisk overraskende bra. Å reise to døgn non-stop, uten å ha muligheten til å legge seg ned og sove ordentlig på disse dagene, var ganske utfordrende. Ikke nok med det, men så reiste vi hele ni timer frem i tid, så dere kan si vi er passe jetlagged. Ett fly på 13 timer og ett på over 12, og disse to på rad. Beinhardt!

Kom i 18-tiden i går kveld, og da var det rett på hotellet og slappe av. Tok ikke lange tida før vi fant ut at det faktisk var lørdagskveld, så vi måtte jo finne på noe gøy. Det var og den eneste lørdagen i Manila, så no time to waste. Møtte opp med noen folk fra Bergen på et salsa sted som het Chihuahua, og det var veldig gøy. Vi var vel omkring 10 stykker til slutt, så det var en god gjeng. Var en superbabe der som er helt syk på salsa som feiret bursdag, og i tradisjon skal man da danse en dans med alle mannfolka som er der. Hun var on fire, og utrolig hyggelig. Spurte om hun ville bli med oss videre, så jeg og Boy fikk sitte på med henne til neste sted. Gærnskap å kjøre bil i den her byen, men vi overlevde. Nattklubben vi var på var crazy. Det var svært, sinnsykt mye folk og latterlig bra stemning. Ble jo selvfølgelig kompis med DJ`ene, og de drev å ga meg drinker, men de virka litt shady så jeg bare la dem fra meg. Ble sent i går, så vi sov ganske lenge i dag, men det trengtes etter en så lang reise. Well deserved.

I dag har vi vært på shopping faktisk, det var vel kanskje det siste vi skulle gjøre, og siste vi trengte å gjøre, men jeg måtte på kjøpesenteret for å få tak i en ny tlf. Så måtte jeg jo innom på Forever 21, som er en av mine absolutte favorittbutikker, spesielt her i Filippinene. De er ikke så bra i London og andre byer som jeg har vært i, men her er det sykt mye fint, så man kan ikke gå inn uten å handle minst èn pose. Etterpå gikk vi å spiste på en restaurant de hadde kun typisk filipino food. De hadde pansit og, så vi måtte jo dit. Ingenting slår maten til mamma da, men det var veldig innafor likevel.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Deilig å ha telefon igjen, helt sykt hvor hjelpesløs man blir uten. Er ikke den beste tlf, men det får duge for nå.

I morgen skal vi å besøke barnehjemmet til Boy, det gleder jeg meg veldig til. Kommer til å bli en fin opplevelse.

Nei, vi skal til Boracay om to dager, og har verken bestilt billetter dit eller hotell, så jeg må sette meg ned og finne ut av det.

Obrigada, Brazil <3

Da var Brasil 2017 over for denne gang. Nytt kapittel, nytt eventyr venter, på andre siden av jorda. Jeg er så glad for at vi valgte å reise hit, selv om jeg hater å fly og det resulterte i i overkant mye flyving, men det var helt klart verdt det. Er så glad for alt jeg har opplevd her borte. Karneval, Copacabana, Sukkertoppen, Botanisk Hage, favelaen. Jeg har blitt kjent med så mange fine mennesker fra rundt om i hele verden, og de fleste av dem vet jeg at jeg kommer til å treffe igjen. Jeg sitter igjen med minner for livet, det er helt klart noe av det beste jeg har opplevd i livet mitt, og jeg har faktisk levd litt.

Nei, Filippinene står for tur. En litt annen type tur blir det, vi skal besøke Boy´s barnehjem, besøke min fine familie og venner, skal på masse forskjellige utflukter og ikke minst, bra til drømmeøya Boracay. Når jeg tenker meg om, så er det ikke så fælt likevel å forlate Brasil, når jeg vet hva som venter rundt neste hjørne. Hadde vært noe annet å reist hjem.

I går skulle vi bare ha en siste aften sammen med noen folk vi har blitt kjent med fra Danmark og Egypt, han ene skulle feire bursdag, så vi møttes på et stort sted ikke så langt unna favelaen, hvor det var masse folk, og noen klarte selvfølgelig å lure til seg tlf min fra veska mi, som jeg hadde rundt meg. I give up. De er så jævla lure her at jeg blir kvalm. Sykt kjedelig å skal reise i to døgn fremover uten tlf, og uten noen form for kontakt med omverdenen. Har jo macen, men det hjelper liksom ikke så mye når jeg reiser. Må bare finne en erstatning når jeg kommer til Filippinene, sånn midlertidig.

Er så trist, tok så sinnsykt mange bilder i går. Vi var både i favelaen og på Sukkertoppen, og det var helt sykt magisk. Elsket favelaen, vi ble kjørt helt øverst sånn at vi kunne se nedover hele greia, så gikk vi hele veien ned. Det er over 200 000 mennesker som bor i den favelaen. Ganske sinnsvakt, det er den største i Brasil. Vi fikk treffe noen gutter som holdt på med Capoeira, og de hadde show for oss. De ble så glade når jeg sa jeg var norsk, og snakket noen gloser med meg, det var veldig gøy! Så nå er alle de fine bildene og videoene borte :(

Skal snart komme oss om bord på fly nr 2. Reiser via Ethiopia, og jeg har aldri vært så lite som innom Afrika en gang før, så det blir jo litt spennende. Gleder meg veldig til å komme frem, 2 ganger 10-timers fly blir hardt.

Snart helg, da <3

Carnaval Madness

Eventyret er snart over, og jeg blir så lei meg når jeg tenker på at jeg skal forlate Rio snart. Herregud for en by, har ikke ord. Heldigvis har det seg ikke sånn at vi skal tilbake til triste Norge nå da, vi er jo faktisk bare halvveis på turen vår, og har hele tre uker igjen før eventyret slutter på ordentlig. Vi drar på torsdag, så det er vel i utgangspunktet kun èn dag igjen å nyte Rio på. Har ikke fått gjort alt vi ville gjøre før vi dro, så i morgen må vi finne ut av en plan for å få gjort mest mulig. I går og i dag har gått til stranda og å slappe av litt, de siste dagene har værti overkant crazy, og vi var ganske slitne hele gjengen. Carnavalet har vært helt vilt, over alle forventninger, og vi har virkelig hatt det gøy.











For to dager siden var det to favela gutter som prøvde å rane meg. Vi var på Ipanema Beach, og etter mørket hadde lagt seg var det så latterlig mange mennesker der, så vi fikk som sild i tønne. Jeg er heldigvis ganske observant av natur, og så at det var to gutter som pønsket på noe. De gikk på hver sin side av meg, så prøvde de å sperre veien for meg sånn at jeg ikke kom meg forbi. Jeg holdt hendene over lommene (tlf), så kjente jeg at noen drev å nappet i tlf. Boy var litt lenger bak så han fikk ikke med seg hva som skjedde før jeg dytta han ene karen. Han dytta meg tilbake ropa masse stygge ting på portugisisk. Tenkte bare å forsvinne fort i folkemengden og komme meg vekk derfra. Litt ekkel opplevelse, men det er karneval, det er Brasil, og det var søren meg nesten på tide noen prøvde seg på noe. Misforstå meg rett, men jeg har igrunn forventa det, så det var kanskje derfor jeg tok det så rolig som jeg gjorde. Var ganske shaky, men likevel forberedt, så det gikk faktisk bedre enn jeg hadde trodd. Hehe.

I dag har vi ligget langflat på stranda. Herregud så deilig det var, men fy søren så mye folk. Det har vært regn de siste dagene, ikke sånn at det har regnet hele dagen, men i dag har vært den fineste dagen på en stund, så det var ganske stappa på Ipanema Beach. Brune ble vi hvertfall. Og solbrent, selvfølgelig. Slipper aldri unna.

Har faktisk lyst å planlegge å dra hit neste år også, under karnevalet. Det her er noe helt spesielt, og det er definitivt verdt den lange reisen, anytime! Har blitt kjent med så mange fine mennesker, og kommer aldri til å glemme Rio2017 <3

Foreløbig er det hjemmekveld som står på planen, ettersom vi mest sannsynlig får en travel og lang dag i morgen, men jeg fikk akkurat en video av noen dansker, og det er siste dagen med karneval, så hvem vet! Har vært i kontakt med en fyr fra favelaen og, så om han gir lyd fra seg snart ang. en tur dit i morgen, så blir det nok chillekveld med fotball og film.

Later!

In love

Carnivalet er godt i gang her i Rio, og jeg elsker det. Jeg er så forelska i livet nå. Stemningen, folkene, kjærligheten, energien, det er helt unikt, og dette fantastiske folkeslaget er all grunnen for det. Var på Copacabana beach nesten hele dagen i går, fikk sett noen lokale parader, eller blocas som det kalles her. Det var live-musikk i alle strand barene og stemningen var bare helt fantastisk. Jeg og Boy ble sittende på stranda utenfor den ene baren, og der ble vi kjent med en hel haug med brasilienske gutter. De var veldig ivrige på å snakke med oss, men ingen av dem kunne et ord engelsk, så det ble mye tegnespråk, tegning i sanden, men aller mest misforståelser. hehe. Er jo veldig gøy å høre på dem og prøve å forstå, får jo litt mer feels på hvordan det er meningen vi skal høres ut når vi snakker selv, og da er det enklere å tørre å prøve. Portugisisk er et kult språk, så jeg kunne veldig gjerne tenkt meg å lært det.
















Vi hadde ikke noe kostyme noen av oss, og jeg har begrenset med sminke med meg, så vi måtte bare improvisere litt. Kjørte gypsy style, mens Boy fikk litt native makeup og fletter, good to go! Elsker jo slike ting, så jeg angrer på at jeg ikke tok med meg mer sminke, og ser ikke vitsen med å kjøpe en haug nytt. Men men, make the best out of it.

I kveld blir det mer parader, mer moro og flere minner. Er beinhardt å være ute så lenge hver dag uten å dra hjemom, ettersom vi bor så langt unna byen, men det går som regel alltid veldig greit. Litt soving i bilen mellom alle stoppestedene gjør susen! Skal treffe noen gutter som bor her senere,  det blir bra.

Nei, livet! Jeg vil ikke forlate denne sinnstilstanden, noen gang. Vil bo i denne bobla for alltid. Rio de Janeiro <3
 

Den store turist-dagen

I dag har vi vært tidenes turister, og klart å besøke ca 3 og en halv populære turist attraksjoner her i Rio. Stod faktisk opp kl 5 i morges, så jeg burde ha vært dau nå, men priorities ;-)

Dagen starta med å dra opp til the world famous Christ Redeemer, eller Monte Cristo, eller Cristo Redento, eller Kristusstatuen. Alt ettersom. Fikk høre det var helt teit å si Monte Cristo til en brasilianer, at de kom til å le av meg, men det sa de fra Canada som vi møtte her om dagen, så det er 100% legit for min del. Vi ble kjørt nesten helt opp, det var egentlig litt kjipt, for vi var innstilte på å gå et stykke for å få med oss litt på veien, men plutselig var vi ved inngangen. Vi kom faktisk før de åpnet, vi var de første der oppe. Veldig merkelig, men veldig glad for det. Tok ikke mange minuttene før det var stappe fullt der oppe. Fikk noen fine bilder hvertfall uten for mange kinesere up in my business.











Det var alt jeg hadde forventet å dra opp dit. Utrolig fin utsikt over hele Rio. Herregud for en vakker by, hvorfor bor jeg ikke her? Det er så lite logisk når jeg står her oppe og ser utover. Bare wow. Var jo selvfølgelig helt for jævlig høyt, og jeg fikk panikk et par ganger med den høydeskrekken min, men det er bare å la være å gå ut mot kanten og heller se utover enn nedover. Funker!




Fikk oss et par kompiser også på veien ned. Vi gikk faktisk hele veien ned til landeveiene. Det var LANGT. Dere kan jo se det for dere når vi går to timer i ok tempo i nedoverbakke. Hadde så vondt i lår, legger og tær begge to når vi endelig kom oss ned. Skoene er liksom akkurat på nippet til å være for små, så det hjalp igrunn heller ikke. Vi gikk jo bare første og beste veien vi kom over, og ante jo ikke hvor vi kom til å ende opp eller hvilken retning det var i, så vi endte like gjerne opp med å gå gjennom en favela. Typisk sånt som skjer når jeg skal bestemme hvilken vei vi skal gå. Gikk hvertfall veldig fint, var veldig tidlig enda så var ikke så mye folk rundt omkring.

Etter det dro vi i Botanisk hage. Jeg elsker jo planter. Trær. Alt som er grønt egentlig. Så det var ganske så nært himmel på jord for meg! Kjempekoselig å gå gjennom der, skulle kanskje heller gjort det en dag vi ikke var helt utslitt etter mye gåing, for det var så svært, men det gikk fint læll. Vi fikk vår share planter og frisk luft der inne.








Etter å ha forvillet oss inn i planteverden dro vi til Ipanema Beach, som er den nest mest populære stranda her. Spiste veldig godt mat på en strand restaurant der, før vi gikk videre rundt om der. Handla litt div og prøvde å finne en salong, men det finnes visst ikke salonger her som lager fletter, selv om 50% av folkene her har fletter. Altså, the frustration. Skulle være kul til karneval jo.

Nå har jeg bare slappet av, tatt en laang dusj og spist godis mens Boy har hatt seg en liten høneblund. Driver å vurderer om kroppen tåler en sambakveld i kveld. Har så lyst å dra på sambaklubb, det er jo et must når man er her i Brasil.

Får tenke litt til, men kjenner jeg meg selv rett er det alltid ja. Ja er alltid en god idè!

The perfect day

I dag tror jeg kanskje har vært en av de beste dagene i mitt liv, og vi er bare halvveis. Det har vært en sånn dag som er nøyaktig slik jeg så for meg det skulle være i de perfekte tankene som har surret oppi hodet mitt i alle disse årene når jeg har drømt om Brasil. Jeg er så forelska.

Startet dagen med å stå opp litt tidligere enn vi burde, ettersom vi ikke la oss før i 4-tida i natt. Vi var begge lys våkne og klare for nye eventyr, så da droppet vi en ekstra blund og dro bort til Daniel. Han er en super kul fyr, avslappet og utrolig hyggelig. Veldig jordnær type som jobber med å spille litt her og der, så lærer han bort engelsk i tillegg. Han har liksom akkurat nok til å kunne leve. Oppi alt dette bor han hos sin far, faren jobber i et norsk firma, men er for tiden i Irland, hvor han kommer fra. Hvertfall, jeg hadde egentlig ikke sett for meg så mye når vi skulle dra hjem til han, men når vi kom dit fikk jeg helt hakeslepp. Han hadde kanskje det vakreste hjemmet man kunne forestille seg, i det mest glamorøse området. Man måtte inn en port med en haug med vakter for å komme inn i nabolaget, og alle husene der var så utrolig fine å se på. Alt var så gjennomført, ryddig og en fryd for øyet. Han sier det selv, "he´s living in a fairytale". Og det gjør han, virkelig. Misunner livet hans, han bare slapper av og koser seg. Drikker kokosnøtt og spiser mango. Jeg er så besatt av tanken på livet hans akkurat nå at jeg holder på å svime av. Ok da, kanskje ikke så mye, men denne dagen har fått meg opp i skyene, så jeg må bare flakse her oppe litt til før jeg kommer ned igjen.

Det var jo absolutt ikke huset hans dette skulle handle om, så here it goes. Vi gikk fra han i retning en liten strand som befinner seg mellom to fjell. En såkalt "skjult" skatt som ikke så mange vet om bortsett fra lokale. Veien dit var helt ubeskrivelig. Nesten ingen mennesker, det var masse natur, sjø, strand, dyr, generelt et vakkert landskap uansett hvilken retning man snudde seg i. Vi gikk opp og rundt et "fjell" for å komme oss dit, og hele veien dit var bare helt magisk. Nøyaktig slike turer var det jeg hadde ønsket for denne reisen. Oppleve steder som lokal, ikke som en tullete, drømmende turist fra Norge. Når vi kom til stranda var det bare å slå camp og legge seg ned å kose seg. Nyte utsikten, stemningen, folkene. Det var ganske heftige bølger på den ene siden så det var en del surfere der. Jeg måtte jo selvsagt ta meg en aldri så liten spasertur rundt der for å kikke litt. Er så nysgjerrig på alt, og det var så fint.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA



OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Boy fikk smake kokosnøtt for første gang i dag, og fikk også åpna en nesten helt selv. Vi måtte jo smake på kjøttet og. Ikke helt hans kopp te, men jeg synes det var kjempegodt. Har smakt det før, og da likte jeg det ikke så godt, men i dag var det veldig friskt og godt.  Etter turen vår dro vi på en sjappe og fikk oss noe mat før vi dro tilbake til Daniel. Han hadde klasser i kveld, så i kveld skal vi på et av de gigantiske kjøpesentrene som er her. Ettersom vi bor mitt i OL-byen, er det mye shopping og sånt rundt omkring. Tenkte å dra å finne et kostyme til helgen. Gleder meg så hinsides. I går møtte vi forresten en del forskjellige mennesker fra rundt omkring hele verden. Ble kjent med noen gutter fra Paris (Frankrike), Vancouver (Canada) og så var det Daniel fra Irland. Så vi blir en fin gruppe mennesker som drar på Carnivalet sammen. Er så uendelig glad for at jeg møtte disse folka, for jeg tror de kommer til å gjøre denne opplevelsen hundre ganger bedre. Er alltid mer morsomt å ha flere mennesker å forholde seg til på et så stort arrangement, og å ha folk som har gjort dette før rundt seg.

Nei, jeg svever enda. Har sand i rumpa enda, så dusjen kaller, måtte selvfølgelig bare blogge litt først!

 

Rio state of mind

Hei dere! Har ikke fått blogget på noen dager, fordi vi har plagdes med å få nett på macen og så har vi vært ute å utforsket. Jeg kan jo starte med å si at jeg elsker livet nå. Rio er så hinsides fantastisk! Her snakker alle engelsk, det er hvite strender så langt øyet kan se og folk er utrolig hyggelige her. Liker meg tusen ganger bedre her enn i Sao Paulo. Føles veldig befriende å kunne kommunisere med folk igjen uten at du føler deg som en komplett idiot.

Disse dagene har vært hektiske. Når vi skulle ta bussen hit var det egentlig bare problemer, vi ble satt av på feil busstasjon og alt var egentlig bare veldig stressende. Ikke rakk vi bussen vi stod opp kl 04:00 for at vi skulle rekke. MEN, alt ordnet seg til slutt og vi kom oss av gårde. Bussen var kjempebra standard, og turen gikk fort og greit. Var ganske lettet når vi fikk satt oss ned. Vi bor et godt stykke utenfor Rio, nærmere bestemt Baha, som er the Olympic City. Så det er midt oppi alle OL-stadionene. Veldig fint, men helt øde og langt unna alt av aktiviteter som finnes. Det skal vi huske til neste gang. Det var ikke rimelig nok å bo her til at det var verdt det, bare i går brukte vi 700 kr på transport att og frem, så det sier vel sitt.

I går var vi på Copacabana beach, det var akkurat som jeg hadde sett for meg, pluss masse bølgete vann. Jeg er ikke så glad i altfor mye bølger etter at jeg og søster holdt på å drukne på Boracay for 10 år siden, så jeg respekterer det nok til å holde meg på kanten når det blir for mye. Men det var deilig uansett. På kvelden dro vi på en Irsk pub i Lapa for å se en gammel kollega av Boy spille med ei som heter Sophie fra Canada. Det var utrolig koselig, og absolutt verdt de 90 minuttene det tok for oss å komme dit. Etterpå dro vi til Ipanema sammen med dem og vennene til Sophie fra Canada på en lokal fest. Det var basically en hel gate fylt med masse lokale mennesker som stod å snakket, drakk og koste seg. Jeg kommer fortsatt ikke over hvor mange pene mennesker det er her i dette landet. Typ annenhver person du ser er sånn drop-dead gorgeus. Vet liksom ikke helt hvilken vei jeg skal snu meg, too many pretty faces! Snakket med en herfra og han sa det var fordi det var så stor konkurranse, så alle var opptatt av å ta seg godt ut. Men altså, man kan ikke trene seg til et vakkert fjes, enkelt og greit. Hvertfall, etter festen var over gikk vi hjem til de andre mens vi ventet på skyss. Det var en utrolig kul fest, en av de kuleste tingene jeg har vært med på. Alle er så avslappa her og oppfører seg så fint sammenlignet med andre steder. Love it!










Nå skal vi på ei bortgjemt lokal strand med Daniel som spilte i går, han bor her for øyeblikket, så han er veldig kjent med alle de skjulte skattene rundt omrking, og det passer oss igrunn utmerket. Håper vi kan finne tak i en ball sånn at vi kan leke litt på stranda! Snakkes :-)

Last day in Sao Paulo

Èn kveld igjen her i Sao Paulo, det er helt rart at vi har vært her en uke snart allerede. På en måte føles det som vi har vært her kjempelenge, men samtidig føles det som vi akkurat kom. Jeg er hvertfall veldig klar til å reise videre i morgen. Vi må opp grytidlig for å komme i god tid til busstasjonen sånn at vi vet vi får plass. Det går jo busser hele tida, men vi fant ut at vi sparte halvparten med å reise tidlig, så er vi i Rio i 13-tiden, som egentlig er ganske perfekt. Blir en lang dag i morgen, men RIO!! Det er snart dags for karneval, verdens største karneval, ikke minst! Får nesten ikke puste når jeg tenker på det fordi jeg gleder meg så hinsides.

Vi har igrunn hatt en ganske chill dag i dag. Stod opp tidlig, spiste frokost og gikk ned i bassenget. Ble solbrent i kløfta og på knærne. Kjempegreier! Sånn sett passer det bra å tilbringe mesteparten av dagen i morgen på buss. Standarden på busser her er visst mye bedre enn det vi er vant til, i tillegg til at de fleste bussene har Wi-Fi. Da går plutselig tiden kjempefort.

Rakk å dra en tur til sentrum i dag da og se på den fine katedralen de har her.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
I kveld blir det pakking og kanskje en film. Maks avslapping før morgendagens eventyr!

See you soon, Rio de Janeiro <3

Gameday

I dag har jeg gjort noe av det jeg elsker mest å gjøre, og det er å se fotballkamp. Var cupkamp i dag mellom Sao Paulo og Mirassol. Men å komme seg på tribunen var ikke en dans på roser, herregud som vi har kavet i dag for å komme oss på den kampen. Først tok vi taxi bort dit, mange timer i forveien for å sikre oss billetter. Var på forhånd solgt over 30 000 billetter, og vi fikk ikke til å bestille på nettet, så vi dukket opp og satset på at vi skulle få billetter. Først gikk vi rundt hele området for å finne billettluka, var ikke bare bare det, den stadion er gigantisk og det var masse mennesker overalt, og midt oppi dette var en del av veiene sperret av i påvente av at spillerne skulle komme, så det var ikke lett å komme til noen steder. Når vi endelig fant billettluka og hadde ventet en evighet i køen, så kom vi frem og dama i luka skjønte ingenting. Fikk til slutt gjort oss forstått på at vi skulle ha to billetter, og var klare til å betale. Så tar de kun nasjonale kort eller cash, og vi hadde selvsagt ingen av delene. Jeg visste jo egentlig at jeg burde ha tatt ut penger på forhånd, men det er ikke så mange minibanker rundt om her, så det ble ikke gjort før vi dro dit. Hvertfall, vi måtte bare gå fra køen for å se etter minibank, fant noen kjekke politimenn som kunne engelsk og forklarte oss veien. Var så lettet over at det i det hele tatt fantes en minibank i nærheten. Var sikker på vi måtte hive oss i ei drosje igjen og finne bank et annet sted. Vi gikk i den retningen de sa vi skulle gå, så finner vi ut at vi har gått en time i feil retning, og ikke nok med det, vi gikk i oppoverbakke. Var ganske ferdige begge to egentlig, så når vi kom på toppen av bakken fant vi ut at vi kunne bruke gps´en og finne det der. Da finner vi ut at vi må hele veien ned igjen og inn en annen vei. Gikk i en evighet, men fant til slutt en bank. Tenkte bare med meg selv at hvis og når vi kommer oss til stadion og får satt oss ned på tribunen, så skal jeg være så sinnsykt lettet. Alt var så usikkert i forhold til om vi fikk tatt ut penger og om det var billetter igjen til vi kom tilbake. Var superstressa. Når vi tok ut penger var det bare å komme seg av gårde til stadion igjen og få tak i en drakt.

Det er jo obligatorisk å kjøpe drakt når man er på sånne kamper, morsomme minner og gøy å ha. Ikke de fineste draktene jeg har sett, men det var verdt 100 kroner. Kom oss inn på stadion, ca ett kvarter etter kampstart, selv om vi var på området flere timer i forveien. Jeg var så glad for å bare komme meg inn der at jeg glemte alt strevet vi hadde vært gjennom. Stemningen der inne var helt magisk, ikke nok med det, men i det vi kom inn så scoret Sao Paulo og det var et mildt sagt helvetes leven der. Så latterlig mange mennesker, og så utrolig gøy!














Morumbi Stadium er en latterlig flott arena. Aldri vært på en så fin fotballstadion før, men når det er sagt, er det jo stort sett i Norge jeg har sett kamper, og i Norge er vi like mange mennesker i hele landet som de er i den ene bydelen her. Så det er jo ikke rart det er kontraster. Brasiliansk fotball er bare helt rått. Og brasilianske fotballfans er også helt rå. Nei, det var en fantastisk opplevelse å få se Sao Paulo som er en av verdens største byer, i en viktig kamp på hjemmebane. Utrolig gøy! Håper vi får med oss en kamp mens vi er i Rio også.

I morgen er det United på skjermen, tenker å se den ved poolen på stream ellernoe. Skal bare slappe av i morgen her på hotellet tenkte vi, reiser jo videre grytidlig på mandagsmorgen. Bestemte oss for at det blir buss til Rio, og det gleder jeg meg faktisk til. Blir gøy å se kystlinjen og litt annet enn store bygninger. Gleder meg hinsides til å komme til kysten. Sand mellom tærne og saltvann i håret! Lengter etter det nå, basseng er ikke helt det samme. Jeg klager absolutt ikke, men når man har gledet seg så lenge til noe, så blir man litt utålmodige.

Vi har faktisk hatt filmkveld her på hotellet i kveld. Rar lørdag, men alle dager er lørdag når man er på ferie. Så Moana, og den var såå søt. Elsker sånne filmer, og hadde veldig lyst å se den før jeg dro, men jeg rakk ikke det. Terningkast 6!

Nei, klokka er 01:30 her i Brasil nå, på tide å komme seg i seng. Eller, med andre ord, jeg sitter i senga, for det er ingen andre steder å sitte, men det er dags å slå av lyset og lukke øya.

Nites bugs.

 

Mercado

What a day! Har vært på det lokale markedet i dag, hvor vi mer eller mindre ble omringet og neddrysset med frukt og mas fra alle kanter. Var litt overveldende til å begynne med, ettersom det er første gangen etter at vi kom at vi har vært på et sted med mange lokale mennesker. Ble faktisk ganske svett og stressa av all oppmerksomheten, men de mener det jo bare godt. Får veldig fort klaus når det blir for mye oppmerksomhet, når folk roper fra alle kanter om det ene og det andre, da blir jeg skikkelig varm og må evakuere ganske kjapt. Husker en gang jeg var i Filippinene når jeg var tenåring, da fikk jeg et sånt sjokk en gang, og ble så dårlig av det at jeg ikke gikk ut av huset på en uke. Ganske store kontraster når man kan gå hjemme uten at noen egentlig legger merke til at du eksisterer, så kommer du plutselig til et annet land og blir behandlet som en ettertraktet person bare fordi du ser annerledes ut. Her har jeg jo en fordel, for jeg kunne godt å gått for å være herfra, men de ser det jo likevel utfra kroppspråket mitt og kanskje hvordan jeg kler meg. Brasilianere er veldig frempå og snakker veldig høyt, mens vi nordmenn er litt mer forsiktige. Jeg er jo ikke den typiske nordmann, og er vanligvis ikke veldig sjenert av meg, men her blir jeg helt annerledes ettersom alt er nytt og jeg ikke har forstått meg helt på hvordan ting fungerer her. Var på forhånd litt skeptisk ettersom vi skulle til et sted hvor det var mye lokale, og mye lommetyver, men jeg følte ikke ett sekund at det var verken utrygt eller at folk var på kleptoraid. Og det var faktisk veldig godt!



Denne mannen jobbet på en butikk hvor de kun solgte lokalt øl, og han var utrolig hyggelig, og en av veldig få vi har kunne ha en toveis samtale med siden vi kom. Hadde lyst å ta han med meg hjem, han var så grei. Boy jobber jo i ølbar selv så han ble stående å smake på diverse øl, og det var kjempe hyggelig faktisk.




Savner å kunne snakke ordentlig med folk, bli kjent med folk osv. Det blir jo ofte sånn at man sammenligner steder når man reiser til nye plasser, og vi har jo bare vært her et par dager, men det er så mye enklere i Filippinene for eksempel, hvor alle kan engelsk og har lyst til å snakke med deg. Håper og tror jo selvfølgelig at når vi har blitt mer vante her, og kanskje lærer noen gloser uten å måtte dra frem ordboka, så blir det gjerne letter å komme i kontakt med folk. De fleste er jo heldigvis veldig hyggelige her. Merker at brasilianere er mennesker fylt med kjærlighet. De aller fleste har kjæledyr, faktisk, det hadde jeg ikke trodd, og det synes jeg sier mye om folkeslaget. Tyder på at de liker å ta vare på andre og hverandre.

Fikk handlet litt småting når vi var rundt og gikk, men ikke noe som egentlig var verdt å nevne. Hadde jeg kunnet kommunisert med de som ekspederte i bodene hadde jeg sikkert handlet mer, men det var vanskelig. Plutselig tok de bare det jeg skulle ha og la det tilbake på plassen og sa "no". Forvirra gikk jeg bare videre da.

Nå er det fotballkamp på TVn. Boy har lyst til å sjekke ut utelivet, og det synes jeg forsåvidt er helt ok. Må jo nesten dra ut å se hvordan det er her, kanskje vi møter noen europeere eller amerikanere som vil snakke, det hadde jo vært gøy. Jeg har absolutt ingen partyklær med meg, så vi får se hva jeg klarer å skrape sammen. Adios!

Pamper

God morgen, eller, god ettermiddag til dere hjemme i Norge. Har akkurat vært nede ved bassenget og slikket litt sol. Tror faktisk aldri jeg har ligget så lenge å solt meg i strekk, og i alle fall ikke av egen vilje. Var ikke så verst, men jeg var livredd for å bli solbrent. Det er så forferdelig vondt, og så ødelegger det for dagene etter, i tillegg til at man bare flasser veldig når det har grodd, så ser man ut som en dalmatin etterpå. Prøve å unngå det da. Men jeg har lært av min veldig fornuftige lillesøster, og selvfølgelig smørt meg godt inn med solkrem. Hadde det vært opp til henne ville det blitt solfaktor 90, men 30 holdt for meg. Må jo bli litt brun også. Gleder meg til jeg kan gå over til sololje og bare steike meg til det lukter svidd. Norsk hud er så pinglete, og jeg arvet ikke nok av min mors gener til at jeg fikk den fordelen med å kunne sole meg i glansen hensynsløst.


OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA


OLYMPUS DIGITAL CAMERA


OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Ble ikke stranda eller ut av byen i dag som vi tenkte vi skulle. Fant ut av to timer med taxi hver vei ble i dyreste laget for èn dag på stranda, bare fordi vi lengter til saltvann og sand. Rio er jo ved kysten, så vi får bare smøre oss med tålmodighet litt til, og vente til vi kommer dit. Copacabana beach, Ipanema beach, you name it, vi skal dit! Så vi får bare nyte Sao Paulo mens vi kan, og heller gjøre andre ting. Skal på et lokalt marked og se hvordan det er. Der er det mye lommetyver, så da må man være forsiktig, men alle stedene vi har vært hittil har igrunn vært ganske trygt og greit.

I går kveld var vi på Rua Augusta, som visstnok skal være en gate med ganske mye action. Det var egentlig alt annet enn hva jeg så for meg. Vi fikk rett inn i en demonstrasjon foran Banco do Brazil. Trodde det var show eller noe sånt når vi hørte det fra avstand, for alle menneskene stod helt i ro og stemningen virket jo å være veldig bra til å være en demonstrasjon, men sånn er det vel i Brasil. Endte hvertfall opp med å gå på en gresk restaurant som het Athena, der hadde de veldig god mat, så det var vel på en måte verdt turen!



 

Nå skal jeg ta meg en laang, kald dusj. Trengs etter å ha ligget hvertfall halvannen time i sola. hihi.

Freckles

Da var dag to straks over. Har ligget litt ved bassengkanten og slappet av. Var ikke så mye sol å få siden bassenget befinner seg midt mellom to skyskrapere, men det var deilig uansett.



Parque Ibirapuera var veldig koselig. Det som fasinerer meg med dette stedet er at uansett hvor du er, naturomgivelser eller mellom alle skyskraperne, så er det mye streetart over alt. Store bygninger med gigantiske artworks, eller bare på en random bortgjemt vegg. De er sinnsykt dyktige de som holder på her.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Var også innom på et kunstmuseum når vi var i parken. Mye spesielt, men var morsomt å se Brasiliansk kunst. Tror det var en del objekter og ting som var basert på historie, og hadde verdi utfra det, for det var mye merkelige greier der inne, men da har vi gjort det og. Selv foretrekker jeg jo heller å gå rundt i gatene og se på annen type kunst enn slik som ofte befinner seg på musèer.

Prøver å finne en salong her sånn at jeg kan få fiksa litt på stussen, men det er visst ikke bare bare. Så om noen av dere som leser har vært i Sao Paulo og vet om et sted de er flink med fletter, gjerne send meg en melding. Alle tips mottas med stor takk!

I morgen blir det forhåpentligvis ut av storbyen og enten til stranda eller i ødemarka et sted. Jeg vil ut å explore litt, se litt andre ting enn skyskrapere. Gleder meg!

 

Les mer i arkivet » Juli 2017 » April 2017 » Mars 2017
hits